mandag, februar 28, 2011

På Jaguarekspressen

Man kan rekke det utroligste i løpet av to uker i Cancun. Særlig hvis man bare tar flyet dit og så reiser bort derfra så fort man bare kan. Det er for øvrig det eneste fornuftige å gjøre.

Roaaaarrrrr!
Et verre turisthelvete enn Cancun har jeg sjelden sett. Hotellprisene ligger himmelhøyt over hva du betaler for langt finere overnatting bare få busstimer unna. Spisesteder og taxisjåfører har justert prisene sine tilsvarende. Strendene er beleiret av hovedsakelig skummelt feite turister som ser på byen som en amerikansk koloni uten koblinger til Mexico utover det rent klimamessige. Store deler av året kan du ikke snu deg uten å se tequila og taco flomme ut av både munn og nese på tullinger som kvelden i forveien har belemret seg selv med en svær tatovering i panna og en nesering som nok ville tatt seg bedre ut på en okse.

Blant attraksjonene i byen kan jeg trekke frem tigrene. De holdes i trange bur og får både tenner og klør trukket ut. Sånn må det være for at turister skal kunne kose halvtrygt med de store kattene. Apropos rovdyr; fordi narkotikabaronene i området kvitter seg med hopetall av lik i havet der, har haiene der lært seg å like mennesker, bokstavelig talt.

Crazy beach recovery in Cancun
Cancun har egentlig fine strender, men det ser man bare rett etter at kraftige orkaner besøker byen. Da kommer de frem, nydelige små bukter omgitt av idylliske bergknauser. Så skjer dessverre det at turistmyndighetene setter alle mann i sving med å kjøre inn tonnevis av sand fra ett eller annet sted hvor den burde vært i stedet. Sanden bruker de til å bygge hundre meter brede strender som er akkurat sånn som de tror late og solhungrige turister vil ha dem.

Så hva er alternativet til å bli en del av problemet som heter Cancun? Vel, det enkleste er å dra til helt andre steder. I desember gjorde jeg nettopp det, og her er bildereferatet fra en ganske vellykket flukt fra Cancun.

Maneater Dragon
Bare to-tre timer sørover ligger Tulum. Dit går det busser med komfort som overgår alt som ruller på norske veier, og når du kommer frem er det til mayatempler som ikke ble designet av Disney og til strender som er ufattelig vakre til tross for at ingen landskapsarkitekter har gjort noe med dem. OG de har drager der! Tulum er altså vel verdt en stopp.

Fortsett fire timer sørover, og du er i grensebyen Chetumal. Selv om det litt ulykksalig døpte Hotel Ucum ligger der, er det et trygt og anstendig sted å stoppe, med både en super dyrehage og et ekte meksikansk småbymiljø.

Derfra reiser du lett inn i Belize. Det er et land som du muligens aldri har hørt om, men som du burde besøke likevel. Du kan reise rimelig med båt rett til øyparadisene i Belize, beliggende rett ved verdens nest største korallrev, eller du kan ta bussen for eksempel til Belize City.

This is Rastafariland
Belize er egentlig ikke en del av Karibien, men det er det ingen som har fortalt til dem som bor der. I Belize går ting i sakte film, folk snakker som om de alle har vært på det samme språkkurset på Jamaica, og de merkeligste ting kan dukke opp uten det minste forvarsel. Hvis noen forteller deg at Belize "er farlig", så har de nok bare feiltolket statistikken litt. Landet har bare tre hundre tusen innbyggere, noe som lett kan føre til for eksempel skremmende høye drapstall per innbygger. Ikke tenk på det. Turister er trygge her.

Unbelizably nice
Særlig trygt er det ute på øyene. Så lenge du ikke snubler i skilpadder eller blir påsvømt av delfiner kommer du nok uskadet tilbake til land igjen. Gå og svøm turer, se på rare dyr og fugler, snakk med lokalbefolkningen. De savner noen å snakke med, nå som amerikanerne knapt har råd til å reise utenlands lenger.

Hvis du ennå ikke er overbevist, så bør nasjonalmottoet til Belize gjøre susen. "Sub Umbra Floreo". "Jeg blomstrer i skyggen". Jeg tuller ikke, det står i flagget deres. Bare sjekk. Og folket lever opp til mottoet. Det er i skyggen under trærne at du finner folk, og hvis noe kan gjøre folk trivelige å ha med å gjøre, så er det vel nettopp det å sitte i skyggen og slappe av.

Når du har fått dosen din med sand og sol kan du reise til en helt annen verden, nemlig Guatemala. Seks timer med buss fra Belize City tar deg til Tikal, kanskje det stedet i verden hvor det er lettest å leke at man er Indiana Jones. Midt i jungelen ligger nemlig en enorm mayaby uten innbyggere. Hvis man ikke regner med jaguarer, nesebjørner, brøleaper, tukaner og papegøyer, da. Dem er det mange av i den bare delvis utgravde byen Tikal.

The Great Pyramid in The Lost World
Vil du leve billig så er Guatemala stedet for deg. Det finnes massevis av steder å besøke og ting å gjøre, og at ikke alt er like profesjonelt lagt opp er bare sjarmerende. I forhold til hva du betaler er tilbudet enormt godt. Bare sørg for å gjøre din egen konservative vurdering av hvor nært du egentlig bør gå når folk ivrig vil vise deg krokodiller, slanger og mye annet rart.

Benytt også anledningen til å la deg fascinere av et folk som går i bunad rett og slett fordi det er de eneste klærne de har. Et bra sted å studere dem på kan være ved å reise sammen med dem, på busser som er så gamle at det ikke er lov til å bruke dem som skolebusser i USA lenger, så de har blitt solgt til Guatemala.

Colourful head
Etter Tikal var det på tide for oss å reise tilbake mot Cancun igjen. For å slippe å faktisk besøke byen dro vi til den gamle mayabyen Chichen Itza, tre timer unna. Kontrasten til Tikal er enorm, selv om stedene i utgangspunktet må ha vært ganske like. Chichen Itza ble nylig kåret til ett av "verdens syv nye underverker", selv om Tikal er flerfoldige ganger mer fortryllende.

Chicheneyland
Problemet er at kåringen baserte seg på en åpen avstemning på Nettet, og da vinner den kandidaten som har flest besøkende. Chichen Itza blir MYE besøkt. De fleste som drar dit er folk som synes at de må gjøre noe kulturelt etter at de har brukt opp nesten hele ferien sin i Cancun på å kose med tannløse tigre, brenne i solen og forspise seg på bare biff og burger. Dem er det mange nok av til at stedet har utviklet seg til å bli en merkelig blanding av fornøyelsespark, tivoli og historisk minnesmerke. De lokale mayaene kan knapt vente på at 2012 og dommedag skal komme.

Jaja. I hvert fall, bildene fra turen ligger nå ute, så kan du selv vurdere om en Cancun-løs reise til Cancun kanskje kan være noe for deg også. I så fall er det best å dra dit i desember, januar eller februar. Da er det akkurat passe varmt og ingen fare for at orkaner skal komme i veien for opplevelsene dine.

Det var bare det jeg ville si.

1 kommentar:

Pierats sa...

Det høres veldig ut som vår opplevelse av Cancun - OG av Tulum.
Cancun = hustlers på hver eneste hjørne.
Tulum = drager, gale damen på Hostelet og fantastisk dykking i Dos Ojos

(^.^)