onsdag, mai 30, 2007

Returnert

Sånn. Da er jeg plutselig hjemme og i gang med vanlige saker og ting igjen. Trist å være hjemme igjen, særlig for noen potteplantegreier som fikk lov til å være alene hjemme.



Jeg tror kanskje at det ikke er så mye håp for den der. Men vi må vel la det gå en 40-50 dager før vi gir opp at det skal skje et mirakel. I disse pinsetider.

Ellers tror jeg alt har gått bra. Ingen rare kuler som vokser og vokser på kroppen, for eksempel. Nå som jeg er tilbake så kan jeg poste følgende gruelige infosnutt fra Internetten. Jeg kunne ikke gjøre det før vi dro, for da hadde aldri i livet Maria blitt med. Det er snakk om en brems. Ikke en hestbrems, eller en klegg, men en aldeles superskummel menneskebrems. Flue som legger larver som spiser kjøtt. I kjøtt. Ojojoj. Anbefales ikke for andre enn folk med sterke nerver: Fæle greier. Og da tenker jeg ikke på den hårete ryggen på videoen eller all banningen.

Kommer snart tilbake med forhåpentligvis litt mer behagelige bilder å se på...

Bjørn

lørdag, mai 19, 2007

Mexit!

Svær by, den der Mexico City. Tuslet rundt i den i går, og oppdaget både at den er uendelig stor, og at jeg ser ut som en boms. Det har jeg for så vidt gjort hele veien, men det er først når man plutselig går gjennom et moderne finansdistrikt hvor alle går i dress og slips og kjører sportsbil med modelldame som ferdigmontert ekstrautstyr at man merker at man har gitt litt slipp på sin egen estetikk. Fine greier. Litt som da vi tok speedbåt fra Belize City til Caye Caulker og tilfeldighetene ville det sånn at jeg ble sittende ved siden av Paris Hilton og Paris Hilton og Paris Hilton. "Tror du de synes at jeg lukter rart?", spurte jeg Maria. "Nei, de synes nok ikke du lukter rart, bare at du lukter vondt", sa hun. Alltid ærlige Maria.

Men pytt. Jeg har i hvert fall kommet meg til byen hvor flyet hjemover går fra, så det er greit. Nå skal jeg straks ut på tur til Teotihuacan, en samling ikke spesielt fine, men voldsomt store pyramider like i nærheten. Det er deilig og kjølig om natta, og de har hundrevis av gærninger som tror at de er aztekere som står på rådhusplassen her og danser halve natta, mens de inhalerer "rensende" røyk. Med visse berusende bivirkninger, mistenker jeg.

Bjørn

onsdag, mai 16, 2007

Las Blubbas!

¡Ay caramba! Det begynner å nærme seg slutten nå, ikke bare for turen min, men også for min tro på meksikanernes fremtid som noe annet enn vanlige amerikanere, bare litt brunere.

Ruinene i Chichen Itza er superfine, men litt overbefolkede av turister fra og med etter frokost en gang. Verre er det med de lokale. De er bælfeite! Godslige, og vel så det. I Merida, en millionby du aldri har hørt om, stavrer det rundt uendelig mange tjukkaser, og siden de ikke har råd til elektrisk rullestol bruker de stokk i stedet. Det er ikke lett å komme seg rundt i den byen, for trafikken er ganske vill og fortauene veldig smale. Så der går det i sakte film, ja.

Folk er så tjukke at veiene er fulle av huller. Og ikke går det an å skylde på McDonalds heller. For hver amerikanske søplematkjede som finnes her er det også minst ti meksikanske alternativer. Jeg tok en telling i noen gater og fant ut at rundt 75 prosent av alle sjappene i byen selger kjappmat. Ojameg, hvordan skal det gå med dem? Nevnte jeg at hovedindustrien i området er produksjon av hengekøyer. Bedagelig gjeng de der nord-mayaene, ja.

I dag har jeg flyttet meg til Campeche, og her har de bygget høye murer for å beskytte seg mot pirater. Mulig de hadde litt andre pirater den gangen de bygde murene, for et par hundre år siden, for med det utvalget av piratkopier av alle mulige varer som er å finne innenfor murene her så tror jeg ikke taktikken holder lenger.

I morgen skal jeg ta 17-timersbussen til Mexico City. Åh, som jeg gleder meg. Tuller ikke, engang. Det er førti grader overalt i lavlands-Mexico, UNNTATT inni langdistansebussene, hvor jeg fint kan ta på meg alle klærne jeg bærer rundt på, uten at det fører til at jeg svetter. Gode greier. Nesten like bra som en sommerdag i Norge. Som jeg håper det kommer mange av, fra og med tirsdag i neste uke.

Habra,

Bjørn

mandag, mai 14, 2007

Benidormitorium

Tulum er et greit sted å tilbringe en halv dag. Halvannen dag er derimot litt mye. Det er det eneste stedet hvor mayaindianerne dristet seg til å bygge noe stort helt ute ved kysten, og det ER litt pent å se et sånt byggverk ligge på en klippe over grønt, grønt hav og hvit, hvit sand. Men ellers er det ikke stort å gjøre der.

Ikke at jeg ikke prøvde. Jeg tenkte å gå meg en tur til stranden. Det tok halvannen time, selv om det ikke var særlig langt dit. Jeg måtte nemlig lete lenge og vel etter en strandlinje som var tilgjengelig for allmennheten. Kom nesten i håndgemeng med fire småmeksikanere som var ansatt for å vokte hundre meter strand som en eller annen har kjøpt, men ennå ikke har bygget noe på. Meningsløst å hindre folk i å gå inn der, vel? Gav meg ikke før de fant frem rottweilerne.

Et annet sted klarte jeg på ninjavis å komme meg helt ned til strandkanten før jeg ble oppdaget, og det var bare fordi jeg i et øyeblikk var uoppmerksom som resultat av at jeg oppdaget en fotograf som jobbet hardt nede på stranda. Eller, for å være helt nøyaktig, jeg oppdaget motivet han jobbet med. Seksten bikinidamer. I dag ser jeg i avisa at Miss Universe-gjengen var i området for å bli fotografert i går, så jeg synes jeg hadde gode grunner for å bli distrahert av det.

Men altså, jeg rakk bare å bade i fem minutter før tidenes tordenvær rullet inn over stranda. Regnværet som har vært meldt alle steder jeg har besøkt på denne reisen har altså konsentrert seg på Mexicokysten. Like greit, for det er det aller minst trivelige stedet jeg har vært på lange tider. Da jeg kom til Cancun i formiddag begynte jeg umiddelbart å lengte tilbake til alle de andre stedene på denne turen. Inkludert dassen på hotellet i Panajachel, hvor jeg prosjektilspøy veggimellom. Så ille er Cancun. Det må være det mest utbygde turiststedet i hele verden, tror jeg. Siden jeg er turist kan jeg ikke klage så veldig, men litt måtehold må da gå an. Men nok om det.

Er i Valladolid, midt i Yucatanyungelen, og har fått meg billett til Chichen Itza i morgen tidlig. Det er sikkert fine ruiner, det. Skal si ifra hvis ikke.

Maria: Hvis du leser dette, jeg bor på Hotel Lily like ved bussterminalen. Blir der sikkert i et par netter til, men aldri i verden om jeg drar tilbake til Cancun. #8D)

Bjørn

lørdag, mai 12, 2007

Tulum or not Tulum

Min karriere som passiv røyker er nå forbi, i og med at jeg stakk av fra reisefølget mitt grytidlig i morges. Nå skal det bli mer tempo på reisingen, tenker jeg.

Siden sist har jeg sittet på en seilbaat ute langs det beliziske revet, som er verdens nest største, og flyttet meg fra Caye Caulker til Placencia. Derfra tok jeg et antall busser i dag, så nå er jeg nesten helt på tuppen av Yucatan-halvøya, i en liten by som heter Tulum. Forresten satt jeg ikke på bare én seilbåt, men på to. For det ble etter hvert en helt surrealistisk tur.

Vi startet turen med å seile og snorkle og spise barracudaene som vi halte ombord fra kroken som hang bak på båten. Så overnattet vi på ei øy med akkurat 12 trær på. Og så skulle vi seile og snorkle og spise barracudaer en dag til, men vi hadde ikke kommet lenger enn til å snorkle bare litt før vi plutselig oppdaget en katamaranbåt som stod på grunn på revet.

Plutselig handlet ikke turen om å ha det fint og flott, men om å være pirater. Jeg svømte over til båten som førstemann og fant ikkeno folk ombord. Bare noen papirer fra tre uker siden, fra et verksted i Honduras, og en haug italienske bøker og en sekspakning Cola Light. Skikkelig mysterium på havet.

For å gjøre en kort historie lang brukte vi noen timer på å få båten av revet, og så tenkte jeg at nå skal vi sikkert gi båten til politiet så de kan gi den tilbake til eieren og så kan vi få finnerlønn. Men neida. Fyren som jobbet på båten jeg seilte med hadde andre planer. Han har fått seg ny båt, rett og slett. Men siden jeg antagelig har mailadressen til fyren som egentlig eier båten så får vi nå se på det. Det skal bli artig å nøste opp i denne saken. Artigere enn å pleie alle riftene korallrevet påførte meg mens redningsaksjonen pågikk, i hvert fall.

Og så har jeg klemt en hai. Den var bare like lang som meg, så den var ikke farlig, sa de.

På bussen hit i dag viste de en artig film. Dissekering av et skuddoffer fra en skyteepisode i et tvilsomt miljø, med utførlige kommentarer fra en doktor som åpenbart visste nøyaktig hvor han skulle klemme for at det skulle skvette ut mest mulig blod. Skal si alle barna på bussen fulgte oppmerksomt med!

I morgen skal jeg kikke på ruiner og definitivt kjøpe ny deodorant. Apropos ruin, var det nå virkelig nødvendig å tulle sånn på Oslo Børs akkurat mens jeg var uten nett?!

Habra,

Bjørn

mandag, mai 07, 2007

Ya betta Belize it!

Jeg skjoenner ikke et kvidder av hva folkene i Belize sier, men de snakker engelsk, paastaar de. Saa overgangen fra Guatemalaindianerspansk var ikke saa stor. Alt annet er derimot forskjellig fra Guatemala til Belize.

Det er dyrt her. Maria og jeg klarte aa spise middag for 400 kroner i gaar. Det er omtrent like mye som vi brukte paa mat i hele Guatemala til sammen. Og naa skal vi paa seiltur i ei lita jolle i tre dager, og det koster jammenmeg en finfin liten pakketur til Syden. Ikke rart at folkene i landet her gaar rundt og smiler. Og spoer om vi trenger noe aa roeyke.

Ikke rart at folk liker aa roeyke rare urter her, forresten. Politistasjonen er knallgul, og har en puddel i hagen som passer paa at ingen sniker seg inn for aa overnatte i den koselige turkisrosa cella de har der. Eller, jeg vet ikke at de har en koselig turkisrosa celle der, men det skulle ikke forundre meg. Med isbitmaskin i et hjoerne og kabel-TV med ti millioner amerikanske kanaler i den andre.

Men altsaa, Belize er et rart sted. Hovedveien gjennom landet gaar rett gjennom byens hovedkirkegaard paa innfarten til Belize City. Og det er en stor kirkegaard, altsaa. Usikker paa vikepliktreglene der, men det er sikkert ganske sivilisert, om enn litt slitsomt med trafikkstoey i begravelsen.

Paa den lille oeya Caye Caulker er Internet saapass dyrt at det faar holde i denne omgang.

Habra,

B.

fredag, mai 04, 2007

It came from the dessert!

Hepp,

Fysisk svekket av vulkanstrengelsen saa noen faele smaatasser sitt snitt til aa rense systemet mitt for, vel, det meste, og det begge veier. Artig det, i mikrobuss paa Guatemalas velartikulerte og utfyllende svar paa Trollstigen. Kom meg til Antigua likevel, og der ble jeg liggende litt.

Til alt hell er Antigua full av amerikanere som gaar paa "spraakskole" (som later til aa vaere humbug, med mindre altsaa spansk er sleng for milde narkotiske stoffer). Dermed er Antigua ogsaa full av alskens fastfood-kjeder, som har isbiter i dispenserdrikkene sine. Saa da var det bare aa bestille masse dispenserdrikker uten flytende vaeske, og vips var jeg like frisk igjen neste morgen.

Alt jeg fikk med meg av Antigua var at annenhver innbygger var politimann eller militaer og gikk rundt med automatgevaer og/eller et par pistoler og passet paa at ingen plaget turistene der. Da jeg tasset bort fra gaagata for aa kikke paa en bakgaardsfotballkamp og en kyllingbussterminal ("kyllingbuss" av den store sjansen for at medpassasjerene kanskje ikke ER kyllinger, men i hvert fall har med seg noen), kom det ganske fort et par gevaerfyrer og sa at det kanskje ikke var saa lurt at jeg var akkurat der. Saa passet de paa meg mens jeg fotograferte litt, og saa gikk vi sammen tilbake til fastfood-land. Fine greier.

Tok nattbuss til hit, helt nord i Guatemala. Det var ogsaa litt artig. "Paabudt aa bruke setebelte naar man sitter helt fremst oppe i bussen", var det. Men ikke saa lett naar det ikke er setebelte der. Jeg tok frem teiprullen min, og saa fikk det holde med det.

Helt nord i Guatemala er det ikke stort annet aa gjoere enn aa kikke paa Tikal, som er noen veldige Maya-ruiner midt i jungelen. Av uklare aarsaker var det omtrent ingen turister der, saa der har jeg med foelge tuslet rundt og klatret paa pyramider relativt uforstyrret det siste doegnet. Relativt, fordi broelapene i omraadet ikke akkurat er stille av seg. Og ikke papegoeyene heller. Og slett ikke insektene. For ikke aa snakke om alle danskene som vet aa nyte billig oel.

Men i hvert fall, da drar jeg til Belize. Snakkes.

Bjoern

tirsdag, mai 01, 2007

Himmeltur

Huhei,

Ikke stort å melde i dag, annet enn at det å tusle opp på en 3000 meter høy vulkan slett ikke er så ille, mens det å tusle ned igjen ikke er spesielt bra for knærne. Var definitivt verdt det likevel. Nede ved sjøen var det litt disig, en evig marihuanarøyksky ligger og hviler over landsbyen San Pedro, det er dit alle 18-åringer fra USA og store deler av Europa tigger og ber foreldrene sine om å få lov til å reise "for å gå på spanskkurs". Jada. Men pytt. Koselig sted.

Over skyen var det bare blå himmel, nesten vertikale kaffeplantasjer og insekter ingen noensinne har sett før. (Bilder kommer.) Og på toppen var det Norsk Melkesjokolade og utsikt til tre-fire andre vulkaner som var i godlune den dagen. Veldig bra.

Ellers har dagen gått med til å gjenvinne kaloribalansen via et antall burgere og pizzabiter. Nå skal jeg vagge tilbake til hotellrommet og fordøye både dagen og maten.

I mangel av mer spennende ting å melde kan jeg jo fortelle om mine oppdagelser rundt rare stedsnavn i Honduras, som jeg leste om her en dag.

"Kukalaya" - Kanskje bare en landsby, men kanskje også en honduransk fjellkjede med litt tvilsomme profiler?

"Mosquitia" - Guatemalas svar på Finnmark, men hvor de har gjort tabben å kalle landsdelen opp ikke etter urbefolkningen, men etter den største delen av "befolkningen". Tipper turistkontoret der ikke har altfor mye å gjøre.

Det var egentlig alt for i dag. I morgen drar vi til Antigua.

Bjørn